Derfor er svaret India

Som reiseekspert får jeg stadig spørsmål om hva som er mitt favorittreisemål. Hver eneste gang svarer jeg India.

Når du jobber i reiselivsbransjen får du stadig de samme spørsmålene: Hva er ditt favorittland og hvilket reisemål gjorde størst inntrykk? Med drømmedestinasjoner som Fiji,  og Gili-øyene på merittlisten er det mange som antar at disse er svarene jeg vil gi, men jeg svarer alltid India. Det er nemlig noe helt magisk med dette landet som treffer deg rett i hjerte og aldri gir slipp.

Hvorfor reiser du?

Selvfølgelig vil formålet med reisen være avgjørende for svaret du gir, men for meg handler det uansett alltid om å oppleve noe unikt, lære noe og utfordre meg selv – like mye som å se noe spektakulært eller vakkert. Ja; paradisstrender, krystallklart hav, varmegrader og palmesus gjør underverker for kropp og sjel og er som oftest grunnen til at vi vi vil reise. Men er det strendene du husker best når du tenker tilbake? Kanskje.

For meg personlig er det opplevelsene, menneskene jeg møtte og kulturen jeg ble kjent med som derimot virkelig får meg til å reflektere og tenke; Shit! For en fantastisk verden vi lever i. Derfor reiser jeg. Og derfor er svaret alltid India.

Kjærlighet ved første blikk

Jeg kan krysse av 35 land på merittlisten, sett utallige fantastiske steder og hatt noen uforglemmelige opplevelser. I et sekund innbilte jeg meg derfor at jeg hadde sett og opplevd det beste verden vår har å by på – men så fort jeg satte føttene i India gikk det opp for meg hvor naiv jeg hadde vært.

Det sies ofte at India er et reisemål man enten forguder eller forakter. Fattigdommen, de tydelige klasseskillene, kaoset og hellige kuer som setter stopper for trafikken er ofte årsaken til sistnevnte. Når et land og en kultur er så ulik fra vår egen kan det være vanskelig å akseptere virkeligheten og se forbi de store forskjellene. Fargene, åpenheten, maten, naturen og kultur er derimot ofte begrunnelsene de som elsker India drar frem. For meg var det de sterke kontrastene mellom begge, som gjorde at jeg la igjen hjertet mitt i Delhi.

Kontrastenes hjemland

India er nemlig et av få reisemål som virkelig har rørt noe ved meg. Som bare ved å være seg selv i sin uperfekthet har påvirket meg på godt og vondt, satt dype spor og endret meg og måten jeg ser på verden på. I det ene sekundet satt jeg i en gammel ambassadørbil og gråt av synet på bitte små hender som blødde etter mynter – i det andre satt jeg ydmyk og rørt på gulvet hos familien til ett av disse barna, som åpenhjertig tok meg inn og delte det lille de hadde med meg. Hvordan kan du ikke berøres av det?

Etter uker på kryss og tvers av kontinenter og Rajasthan, bestemte jeg meg for å avslutte turen under palmene i Goa for å gi meg selv tid og rom til å la alle inntrykkene synke inn. Å reise fra Delhi til Goa er en absurd opplevelse – at to så ulike steder eksisterer i samme land er magi i seg selv. I Delhi går alt i fortfilm. Trafikkorker og høylytte stemmer pryder gatebildet, og kaoset som omringer deg til enhver tid er både energikrevende og altoppslukende. Goa er strake motsetningen. Strandparadiset hvor yoga står i sentrum, hippie-livsstilen fortsatt råder og små barn løper i vannkanten side om side med elefanter og kuer tvinger deg til å ta et steg tilbake og puste.

Jeg har aldri pustet så godt.

Kanskje var det fordi Goa virkelig er et strandparadis, med vaiende palmer og finkornet sand. Kanskje var det fordi alle menneskene jeg møtte var åpne og nysgjerrige, eller fordi synet av en elefant som bader og leker fritt i havet i seg selv er balsam for sjela. Selv tror jeg det handlet om hele India. Alt jeg hadde sett. Alt jeg hadde opplevd. Kulturen jeg hadde lært meg å kjenne og bedre forstå – og ikke minst menneskene som hadde tatt meg i mot og for første gang fått meg til å føle meg hjemme i et fremmed land.

Derfor svarer jeg India

For meg ble India en viktig påminnelse og et symbol i seg selv på verden vi lever i og personen jeg er. Bak ethvert gatehjørne ventet noe uventet – og jeg visste aldri om det som møtte meg ville få meg til å smile bredt, banne høylytt eller gråte stille. Fra vakre kvinner i fargerike sarier og fornøyde kuer i rundkjøringer til støvbelagte barn med åpne hender – alt vekket følelser. Alt satte livet i perspektiv. Og kombinasjonen fikk meg til å innse tydeligere enn noen gang hvor verdifullt og viktig det å reise faktisk er.

Jeg glemmer aldri følelsen jeg fikk da jeg gravde føttene ned i sanden den siste kvelden. Vanligvis tenker man tilbake på hvor morsom og behagelig en ferie har vært, og hvor mye man gleder seg til å fortelle det til alle hjemme. Den kvelden slo det meg at det ville bli ufattelig vanskelig denne gangen – for det var så mye mer enn det. I motsetning til de aller fleste andre landene jeg har besøkt, hadde India gjort ufattelig mye med meg – og for meg.

Og sannheten er at versjonen av meg som landet på Gardermoen dagen etter, var en helt annen versjon enn den som dro.