Hvorfor reiser over 90.000 nordmenn til England for å se fotball hvert eneste år? Og må man være blodfan for å få noe ut av det? Jeg dro til Manchester og Old Trafford for å finne svaret.
I 33 år har min eneste link til engelsk fotball vært en enorm liten crush på Beckham. Jeg er derfor ikke redd for å innrømme at jeg ikke har sett en eneste Premier League kamp siden han forlot United i 2003 – jeg forsto liksom aldri hypen. Men da Apollo begynte å selge fotballreiser snublet jeg over et tall jeg aldri helt har klart å svelge: 93 000.
Så mange nordmenn reiser årlig til England for å se en kamp. En kamp som varer i 90 minutter. Det er like mange mennesker som bor i hele Kristiansand! Så da muligheten bød seg takket jeg selvfølgelig ja: Jeg fløy over dammen for å se Manchester United på hjemmebane.
Her er en kjapp oppsummering på hvordan det gikk:
1. Bieber-tendenser
Omringet av supportere på parkeringsplassen utenfor Old Trafford ble jeg kjapt opplyst om en ting: Jeg var visstnok heldig som ikke var blodfan. Da kunne jeg nemlig nyte kampen uten å risikere hjerteinfarkt. Jeg skal innrømme at jeg likevel var en smule nervøs der jeg trasket opp alle trappene til tribunen. Støynivået var verre enn på en Justin Bieber-konsert, muren ristet og jeg hadde definitivt ikke kledd meg riktig.
2. Hello, love!
Det tok heldigvis ikke lang tid før jeg fant plassen min – en overraskende god plass, faktisk! Med perfekt utsikt over hele banen og både Pogba, De Gea og Matic, var jeg klar for kamp. Vel, nesten. Mine nye fotballvenner påpekte at jeg manglet supporterutstyr – og vips fikk jeg et skjerf rundt halsen. Hvem klarer vel å takke nei når åpningslinja er «Hello love, you look cold.» Ikke jeg. #Smelt! <3
3. Allsang på grensen (til galskap)
Jeg er dama du aldri drar med på karaokebar, med mindre du er masochist og drømmer om hørselsskade. Men det skjer noe på fotballkamp. Du glemmer liksom alle hemninger. Og vips sitter du der og hyler lungene av deg, fullstendig tonedøv og ute av takt. Men hvem bryr seg? Ikke dem. Ikke jeg. Ikke Old Trafford. «WE SHALL NOT BE MOVED!»
4. «X%!#&!!!!»
Mens jeg hylte sang med til en sang jeg aldri har hørt før, slo det meg: Det spiller ingen rolle om du elsker fotball og United eller ikke. Kamp på Old Trafford er gøy! I løpet av de 90 minuttene ble jeg underholdt mer enn jeg har vært på lenge – og sannheten er at tribunen fort ble et større høydepunkt enn kampen i seg selv. Fotballsupportere er nemlig en helt egen art. De ånder og lever for laget sitt, brøler, synger, banner og skåler. Og ja, jeg innrømmer det: Jeg skrek kanskje høyest – og bannet mest.
5. Pubrunde, eller?
Det beste med fotballreiser er ikke nødvendigvis bare kampen eller den fantastiske stemningen på stadion. Det er hele atmosfæren i byen både før, under og etter kamp! Etter seieren trasket jeg derfor ut arm i arm med mine nye fotballvenner, og ble velvillig med på pubrunde.
For det er jo nettopp dette som er så sabla fint med disse reisene: Det er den komplette storbyferien! Siden du selv velger reiselengde og hotell fritt, kan du kombinere kampopplevelsen med noen dager i byen. For min del var det jo derfor også en stor fordel at laget var United og byen var Manchester. Her hadde jeg nemlig aldri vært før – og for en positiv overraskelse det ble!
En fotballferie kan være mye mer enn bare fotball!
Hvorfor, det kan du lese litt mer om her.
